Pages

Tuesday, 14 February 2017

Lion's Head and safety in Cape Town

[English text further down] Jeg har nå vært nesten en uke i Cape Town, og det føles både mye lengre og mye kortere. Tid har liksom ikke samme betydning når man plutselig befinner seg et helt annet sted i et helt annet liv. Nå har skolen begynt, og det er på tide å studere, men litt annet har jeg gjort siden sist.



Cape Town er bygget rundt et lite fjellområdet (det er visst kriteriet mitt når jeg velger byer - Edinburgh har også et fjell midt i byen). På søndag bestemte vi oss for å gå opp et av dem, nemlig Lion's Head. Det blir kalt Lion's Head fordi, du gjettet det, det kan ligne på en løve. ("vi" vil si jeg og noen andre utvekslingsstudenter.) Vi gikk om ettermiddagen, fordi det er for varmt midt på dagen. Jepp, dere i Norge kan være misunnelige nå (slapp av, når dere får sommer har jeg regntid). Siden vi gikk opp om ettermiddagen bestemte vi oss får å bli til solnedgang. Veien opp var vanskeligere enn forventet, men utsikten var absolutt verdt det.



Det eneste problemet når man går opp på et fjell for å se solnedgangen er at man må gå ned igjen i mørket. Det var greit, det var mange andre mennesker der og vi gikk fint i en rekke nedover. Vi kom forbi den vanskelige delen før det faktisk ble mørkt, og det var andre der, mer organiserte enn oss, som hadde med lommelykter.


Det var ikke noe punkt på denne turen hvor jeg følte meg utrygg, men det blir snakket ganske mye om sikkerhet når du kommer til Sør-Afrika, så man har det alltid i bakhodet. Jeg tror at vi alle har et inntrykk av Sør-Afrika som et relativt utrygt land med mye kriminalitet. Det er ikke på noen måte like farlig som mange andre land som nå lider under krig av forskjellige slag, men man skal alltid passe på. Universitetet har gitt oss noen forholdsregler om ting vi skal og ikke skal gjøre: aldri gå alene etter at det har blitt mørkt, alltid følg med på hva bartenderen gjør for å være sikker på at h*n ikke putter noe oppi drinken din, bare bruk minibanker i sikre områder hvor det er andre folk osv. Det er mye kriminalitet i Sør-Afrika, så det er sant at man må passe på, men man kan ikke gå rundt å være redd for alt og alle. Så selv om vi passer mer på enn vi ville gjort hjemme, følger vi ikke nødvendigvis alle sikkerhetsrådene vi blir gitt (med mindre mamma leser dette, da gjør vi alt som vi skal).






Sør-Afrika er også fortsatt et delt samfunn. Det er ikke rart, siden det bare er 20 år siden apartheidstaten ble oppløst. Jeg var på en bar/restaurant her om dagen, og selv om det var grupper med både svarte og hvite mennesker der, var det veldig få grupper som var blandet. Det henger igjen i viktige systematiske forskjeller som økonomi, og dette gir utslag i dagliglivet. For eksempel ser man veldig få hvite som tar offentlig transport. Som ny her kan det være vanskelig å se hva som faktisk er farlig, og hva som er tradisjoner eller rasistiske forestillinger, fordi man hører så mange forskjellige ting. Jeg har hørt at man ikke burde ta toget, eller at man kan ta toget men burde kjøpe de dyreste billettene, at man kan ta toget men ikke om natta. Vi har tatt toget, både med de dyreste og billigste billettene, og begge deler gikk helt fint. På den billigere delen var det riktignok en mann som prekte om hvordan barn i "the townships" (de fattigere delene av Cape Town) blir gangstere fordi de har vendt seg bort fra Gud. Det er mange vanlige folk som tar offentlig transport, som drar til og fra arbeid hver dag. Så klart må man passe på, mer enn vi er vant til. Jeg kommer ikke til å gå alene ute om natta, og jeg kommer til å være mer forsiktig ved minibanker enn jeg ville vært hjemme. Samtidig er det mange råd, spesielt de man kan lese forskjellige steder på nettet, som kun er basert på frykt. Det er viktig å sette spørsmålstegn ved noen ting, for å la være å komme inn i en rik, hvit boble, men det betyr ikke at man skal være dum eller sette seg selv i unødvendig farlige situasjoner. Det er en balanse som kan være vanskelig å finne når man nettopp har kommet til byen.

I have now been in Cape Town for almost a week, and it feels both much shorter and much longer. Time just seems to work differently when you've moved to a new place, into a new life. My studies have started now, but I managed to do some things before that. Cape Town is built around a mountain area, and on Sunday we climbed the one called Lion's Head to see the sunset. It was a much harder hike than expected, but so worth it. Now, the only problem when hiking up a mountain to see the sunset is that you have to get back down in the dark. There were plenty of other people there, and we all walked in a queue down the hill. Luckily we managed to get beyond the difficult part before it was completely dark.

Nothing about this trip felt unsafe, but there is so much talk about safety when you first come to South Africa that you can't help thinking about it. A lot of us has this images in our head of South Africa as an unsafe country with a lot of criminality. The university has given us some security advice: never walk alone in the dark, always watch what the bartender is doing to make sure he doesn't put anything in your drink, only just cash machines in secure areas where there are other people etc. It is true that there is a lot of crime in South Africa, especially compared to Norway. However, you can't go around being afraid of everything and everyone. Although we are careful, we don't necessarily follow all of the security rules that are posited to us (unless my mom is reading this, then we're doing everything we're supposed to). There is also a lot of different information and opinions out there. I've been told that we shouldn't get the train, that it's okay to get the train, but we should get the most expensive tickets, and that is okay to get the train, but only during the day. We've gotten both the most expensive and the cheapest train tickets, and both were absolutely fine. The only difference was that on the cheaper part of the train there was a preacher who said the the children of the townships became gangsters because they had turned away from God. You have to be more careful than we're used to from Europe, especially from Norway. But at the same time, there is a lot of advice out there, especially online, that is purely based on fear. It is then important to question some things, to not step into a rich, white bubble, but that doesn't mean that we should be stupid or put ourselves in unnecessarily dangerous situations. This is a balance that can be difficult to find when you have just arrived in the city.


Tuesday, 7 February 2017

This time to Africa



I natt flyr jeg til Sør-Afrika. Jeg skal på utveksling i Cape Town, og blir der til midten av juli. Det kommer til å være det lengste jeg noen gang har vært borte fra Norge og familien, og litt skummelt er det. Men da jeg dro til New Zealand tilbrakte jeg hele dagen før avreise med å gråte, fordi jeg var så stressa/redd/overveldet. Denne gange har jeg stort sett forholdt meg rolig, så det er vel et framskritt. Litt tryggere denne gangen, har litt mer erfaring, og ikke minst vet jeg hvor vanskelig det kan være å dra fra kjente rutiner og mennesker til en helt ny kultur.

Jeg vet ikke hva de neste månedene vil bringe. Hovedpoenget er vel at jeg skal studere (i hvert fall hvis du spør pappa). Når det gjelder universitetet har det vært urolig blant studentene i Sør-Afrika, blant annet fordi de har protestert mot høye skolepenger. Uansett hva som skjer med det blir det spennende å følge. Som turist har jeg ingen planer ennå, bortsett fra at jeg skal komme meg på safari før jeg drar hjem. Hvis dere fortsetter å lese bloggen kan jeg love dere noen sannsynligvis ganske dårlige bilder av afrikanske dyr!

                                                                             

I'm flying to South Africa tonight. I'm doing a semester abroad, and will stay there until the middle of July. It'll be the longest I've ever been away from Norway, without seeing my family, which is a little bit scary. Though when I went to New Zealand I spent an entire day crying because I was stressed/scared/overwhelmed. This time I've remained relatively calm, so, yay, progress. I'm a little bit more secure, have a little more experience, and know how hard it can be to leave known routines and people to experience a new culture.

I don't know what the next months will bring. The main point of my going is to study (at least if you ask my dad). There has been some student protests in South Africa lately, because of their high fees. No matter what happens there it'll be interesting to follow. As a tourist I have no plans yet, except that I will be going on safari at some point before I go home. I can promise you that I'll post some, probably quite bad, photos of African animals at some point!